Fiktiv fakturering refererer til praksisen med å utstede falske fakturaer for varer eller tjenester som aldri ble levert eller utført. Denne praksisen er ulovlig og kan være en form for økonomisk kriminalitet.
Det kan brukes til ulike formål, for eksempel å skjule inntekter, unndra skatt eller for å svindle til seg penger fra en tredjepart, som en statlig instans eller forsikringsselskap.
Eksempler på hvordan fiktiv fakturering kan brukes:
Unndragelse av skatt: En bedrift kan lage falske fakturaer for å øke kostnadene på papiret, noe som reduserer det skattepliktige overskuddet.
Svindel mot tredjeparter: En bedrift eller person kan utstede falske fakturaer til en tredjepart, som et forsikringsselskap eller en kunde, for å kreve betaling for varer eller tjenester som aldri ble levert.
Hvitevasking av penger: Kriminelle kan bruke fiktive fakturaer til å “legalisere” penger som stammer fra ulovlige aktiviteter ved å late som om pengene er inntekter fra reelle forretninger.
Fiktiv fakturering er straffbart og kan føre til alvorlige konsekvenser, som bøter, fengselsstraff og erstatningskrav, avhengig av omfanget og intensjonen bak handlingen.