Finansielle anleggsmidler er en type anleggsmidler som primært omfatter investeringer og eiendeler som er ment å være i selskapets eie over en lengre periode, vanligvis mer enn ett år. Disse kan omfatte:
- Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og joint ventures: Investeringer i selskaper der eieren har betydelig innflytelse eller kontroll.
- Langsiktige investeringer: For eksempel aksjer og obligasjoner som ikke er ment å bli solgt i den nærmeste framtid.
- Langsiktige utlån: Utlån som er ment å være i kraft over en lengre periode.
- Andre finansielle eiendeler: For eksempel varelager eller kontrakter som vil gi økonomiske fordeler over tid.
Disse eiendelene rapporteres vanligvis i balansen og vurderes til anskaffelseskost minus eventuelle nedskrivninger eller tap.
vurderinger om finansielle anleggsmidler
Vurdering av finansielle anleggsmidler innebærer flere aspekter, spesielt når det gjelder hvordan de skal verdsettes og rapporteres i regnskapet. Her er noen viktige vurderinger:
- Verdivurdering: Finansielle anleggsmidler vurderes ofte til anskaffelseskost, som inkluderer kjøpspris, transaksjonskostnader og andre kostnader knyttet til ervervelsen. For enkelte finansielle eiendeler, som aksjer i børsnoterte selskaper, kan markedsverdi brukes.
- Nedskrivningstest: Hvis det er indikasjoner på at en finansielt anleggsmiddel har tapt verdi (for eksempel på grunn av økonomiske vanskeligheter i det investerte selskapet), må det vurderes om nedskrivning er nødvendig. Dette innebærer å teste eiendelens bokførte verdi mot dens gjenvinnbare verdi, som er den høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi.
- Periodisk vurdering: Regelmessige vurderinger er nødvendige for å sikre at eiendelene fortsatt er verdt den bokførte verdien. Endringer i markedsforhold eller selskapsrelaterte faktorer kan påvirke verdien.
- Inntektsføring: Inntekter fra finansielle anleggsmidler, som utbytte eller renteinntekter, skal inntektsføres i regnskapet. For eksempel vil utbytte fra aksjer eller renter fra obligasjoner inntektsføres i den perioden det opptjenes.
- Klassifisering: Det er viktig å korrekt klassifisere finansielle eiendeler som langsiktige investeringer i balansen. Feil klassifisering kan påvirke hvordan eiendelene blir rapportert og vurdert.
- Regnskapsstandarder: Følg relevante regnskapsstandarder og forskrifter, som IFRS (International Financial Reporting Standards) eller nasjonale standarder, for riktig behandling og rapportering av finansielle anleggsmidler.