Varige driftsmidler, eller anleggsmidler, er eiendeler som et selskap bruker over en lengre periode i driften av virksomheten, typisk mer enn ett år. Dette kan inkludere:
- Bygninger og anlegg: For eksempel kontorbygg, fabrikker og lagre.
- Maskiner og utstyr: Produksjonsmaskiner, datamaskiner og verktøy.
- Kjøretøy: Lastebiler, varebiler og personbiler brukt i virksomheten.
- Immaterielle eiendeler: For eksempel patenter, lisenser og programvare.
Disse eiendelene avskrives over tid for å reflektere deres gradvise verdiforringelse og slitasje.
Avskrivning anleggsmidler
Avskrivning av anleggsmidler er prosessen med å fordele kostnaden av et varig driftsmiddel over dets forventede levetid. Dette gjør at kostnadene blir fordelt på flere år, i stedet for å bli belastet hele kostnaden i anskaffelsesåret. Dette gir et mer nøyaktig bilde av selskapets økonomiske stilling og resultat.
Her er noen hovedpunkter om avskrivning:
- Avskrivningsmetoder:
Lineær avskrivning: Kostnaden fordeles likt over eiendelens levetid. For eksempel, hvis en maskin koster 100 000 kr og har en levetid på 5 år, vil årlig avskrivning være 20 000 kr.
Sammenfallende avskrivning: Kostnaden fordeles mer i de første årene, og reduseres over tid. Dette reflekterer ofte høyere slitasje eller teknologisk utvikling i tidlige år.
Enhetsbasert avskrivning: Avskrivning baseres på bruken av eiendelen, som antall enheter produsert eller timer i bruk.
- Restverdi: Verdien eiendelen antas å ha ved slutten av levetiden. Dette trekkes fra anskaffelseskostnaden før avskrivning beregnes.
- Levetid: Estimert tid eiendelen forventes å være i bruk før den er utdatert eller ikke lenger i drift.
- Regnskap: Avskrivninger føres som en kostnad i resultatregnskapet, og det akkumulerte avskrivningen vises som en reduksjon av eiendelens bokførte verdi i balansen.
Ved å bruke avskrivninger kan virksomheter oppnå en mer realistisk vurdering av eiendelens økonomiske verdi over tid og bedre matche kostnader med inntektene som eiendelen genererer.